Des Artistes

ÅRSOPPGJØR

Vi drikker vin og gjør opp status.
- Hva har egentlig hendt i år? spør jeg. Skjedde det noe nytt? Ble livet endelig annerledes. Hva har vi lært? Har vi vokst?
- Det har jo skjedd en hel del, sier Svanen. Jeg har møtt kjærligheten. Du har flyttet utenlands og utvidet horisonten noe voldsomt. Du har solgt (!) din første bok. Vi har stiftet godt bekjentskap med utelivet på Grønland og løst verdensproblemer i hvitvinsrus og sørlandsidyll, og vi har lært at livet alltid har et nytt utgangspunkt.
- Når du sier det sånn skulle man nesten ikke tro at vi har hatt tid til å puste på veien. Ett utrolig bra år egentlig!
- Ja, det har vært mer begivenhetsrikt enn det forrige, så da blir kanskje 2010 av den rolige sorten.
- Neineinei! Nå har vi så vidt begynt! Du kommer til å bli mer oppslukt i tosomheten og jeg kommer til å flytte enda lengre bort.
- Hva? Jeg vil ikke bli satt og jeg vil i hvert fall ikke at du skal flytte lenger bort! Er våre glade dager sammen over?
- Sorry, jeg glemte helt at du ikke vil bli satt og jeg vil egentlig ikke flytte noe særlig lenger heller. Ble bare litt revet med nå.
- Ja, jeg syntes liksom vi hadde funnet en oppskrift som fungerte.

DYBDEPERSPEKTIV

- Han er hyggeligere når han er edru. Jeg vet ikke om jeg synes det er positivt eller negativt.
Spurven er forvirret. Hun har endelig møtt noen som på alvor kler henne. Nå trenger hun svar.
- Jeg vil da tro at det er positivt, sier jeg.
- Men jeg er vant til det motsatte. At det er i fylla de tør å åpne seg.
- Fulle folk og barn mener du?
- Ja! Det er de som sier sannheten.
- Fulle menn og barn er sjeldent rasjonelle.
- Hmmm... Du har et poeng der.
- Det er jo uansett alltid hyggelig når de er hyggelige.
Vi bør fader ikke klage, sier vi og går å leier en film som handler om noe helt annet.
Nei, det kunne vært verre, konstaterer vi når ungen til Angelina Jolie blir kidnappet. Og kommer frem til at vi behøver kanskje ikke ha svar på alt i dag. Ikke akkurat denne tirsdagen.

ROMJULSDRØM

Han tenker på meg på julaften. Lurer på om jeg fikk det jeg ønsket meg.
-Jeg fikk kanskje ikke alt, svarer jeg. Jeg har lyst til å se deg igjen snart.
Akkurat det ønsket skal han nok klare å oppfylle sier han.
Vi er tilbake i vinterlandet. Det er 16 minusgrader og jeg står ute i høye hæler og venter. Han ler når han ser meg. Synes jeg er søt med lue på. Plutselig er han mye kjekkere og.
-Om jeg ramler ville du plukket meg opp da?
-Selvfølgelig! sier han og tar hånden min når vi skal gå.

Inne i varmen snakker vi om kjærlighet. Jeg sier at jeg ikke helt vet hva det er. At jeg tror jeg liker den best på avstand. -Hva mener du? spør jeg. Er kjærligheten til for de sterke som tør eller for de svake som ikke kan stå i mot? -Den er til for alle som vil, også for dem som tror de ikke kan, sier han. Det er nesten så at han klarer å overbevise meg. Men han skal videre. Flytte til et nytt land. Kjærligheten blir bare med ordene også denne gang.

Jeg forteller nyhetene til en venninne. Hun er overrasket over forvandlingen. At han da vi skulle si hadet til hverandre sier at han vil fortsette å tenke på meg.
-Kanskje han bare er en helt vanlig person.
-En helt vanlig aristokrat?
-Ja!
-Ja. Kanskje. Men nå får jeg vel aldri vite.

Rose Blake

GOD JUL!

Julen 1983

FANTASTISK!

RYGGSTØTTE

Nika Zupanc

Cathrine Raben Andersen

LOOKING INTO THE PAST

My modern met

OUI, VIVANT

Dette er meg om dagen. Bortsett fra at det ikke snakkes fransk, men dansk.
Uansett, det er like vanskelig å forstå, følelsene blir de samme.

FACES

Vanessa Beecroft

KJØP EN BOK!

FRA DEN SINGLE...

Historien om Arist...

By TIRILL BRENDEN SAE...

588 DAGER MED ARISTOKRATEN

Han inviterer meg bort på film. Jeg får velge hvilken. Jeg velger feil: 500 days of Summer. Det kunne ikke ha blitt mere kleint. Filmen handler om ett par som ligger med hverandre i 500 dager. Den ene parten vil selvfølgelig mer enn den andre parten etterhvert, og der er vi, 1 år og 7 måneder etterpå. Han vil at jeg skal komme inn under teppet med han. Jeg sitter rett opp og ned i to timer. Stiv av skrekk! "Jeg er keen jeg nå. Jeg er keen jeg nå." Det er det eneste jeg klarer å tenke på. Denne jævla fuckings fantastisk fine filmen gjør at jeg blir keen! Dette er historien om mitt liv. Om oss! Og den har ikke happy ending. Klokken blir halv ett før marerittet endelig er over. Da tar jeg det som en selvfølge at jeg skal sove der, men ingen av oss sier noe, så jeg går. Han sender meg alene ut i Københavns forblåste gater. Det blir så mye for meg at jeg nesten begynner å gråte.

Det ringer fra Norge. -Du er ikke forelsket, sier hun. -Men hva om jeg er det? Hva gjør jeg da?!
-Du er ikke det. Det er bare mye nytt for deg nå. Du søker etter noe gjenkjennende. -Jeg sprayet meg med parfymen hans før jeg gikk, sier jeg. Oi! svarer hun. Og så: Huff da!

Jeg får melding. Han skriver at han elsket filmen, at han måtte laste ned soundtracket med en gang. Jeg holder tilbake. -Joda, den var fin, men neste gang ser vi heller Pet Sematary eller noe.


Jeg vil nemlig ikke ende opp som han her:

GIVENCHY

Net a porter

DEAR KAREN

"She said one thing, I said another. Next thing I knew is that i wanted to spend the rest of my life in the middle of that conversation."
Carrie og Mr. Big er byttet ut med Hank og Karen. Bare se her så skjønner du hvorfor:

SKRIBENTSMYKKER

Erica Weiner