søndag 25. november 2012

FLIGHT BY VON


Via bloggen IntoDust kom jeg over disse fantastiske illustrasjonene av kunstneren VON. Ingen strek er mer estetisk og virkefull enn blyantstreken, synes nå jeg.








torsdag 27. september 2012

MEG OG MITT LILLE HJERTE

Fantastiske Spurven har tegnet. Ja, hun er en skikkelig kløpper på det. Om dere vil lese historien bak dette bildet, kan dere trykke HER.





søndag 26. august 2012

NÅR HJERTET ER FOR LITE OG VEMODET FOR STORT


Søndag. Tenker på i går og hvor utrolig lykkelig jeg er over å få treffe mennesker jeg liker. At det å være full og få være nær folk som er vettuge i hodet, det er faen meg det beste.

På Kunstnernes hus er det mørkttrygt og mykvarmt. Dj´en spiller musikk vi digger, og det er massiv glede og trykk fra skosåler til isse og tilbake. Alle vi kjenner er der for å feire at Rypa fyller tretti år. Pluss noen til. Blant annet han som jeg ikke riktig kjenner, men som får det til å kjennes. Han ler når han ser meg og spanderer gin tonic. Vi fullfører en samtale som vi påbegynte for kanskje et år siden, og siden forsvinner han like fort som han kom. Og jeg, jeg står igjen og prøver å søke feste. 


Også våkner man søndag formiddag og kjenner at man ikke er helt den samme som man var i går. En urovekkende kjent følelse skaper friksjon i magen. Og man skjønner så alt for godt at denne dagen ikke kan tilbringes alene. Jeg kler på meg og går ut døren. Jeg går fra Majorstua over Bislett, mot Alexander Kiellands plass. Brått opp til venstre troner Sagene seg. 
- Du må være med meg ut å gå, sier jeg når Spurven svarer på telefonen. 
- Okei, sier hun.
Så går vi sammen. Over Lindern, der vi drømmer oss bort i flotte fasader og koselige bygårdshager. 
- Her har jeg lyst til å bo, sier vi. 
- Oi! Nei, der!
- En vakker dag, sier vi. 
Vi forflytter oss til Fagerborg, der vi går på brosteinsbelagte veier, og vi stjeler et par pærer fra et tre som henger utenfor et gjerde. Og jeg bor egentlig rett nedi gata, men jeg sier at jeg ikke vil gå hjem helt enda. 
- Det er søndag, jeg har all tid i verden, sier Spurven. 
Vi går til St.Hanshaugen, der vi kjøper søt lakris i en helsekostbutikk og den er så god at vi må sette oss ned på en benk. 
- Denne dagen ble ikke så ille allikevel, sier jeg. Takk!
- Nei, den gjorde ikke det, sier hun.
Og så forteller jeg henne om gårsdagen. 
- Jeg trodde jeg hadde mistet den følelsen, sier jeg. 
- Hvilken følelse? sier hun og ser på meg. 
- Den følelsen av at hjertet er for lite og vemodet for stort. 
- Mmm, sier hun. Jeg skjønner hva du mener. 
- Jeg fant den igjen i natt. Foran baren på Kunstnernes hus. 

tirsdag 17. juli 2012

Å FORBLI ELLER IKKE FORBLI


- Er det bare et år siden du hang med Han som dro? sier Andungen.
Akerselva til venstre. Noen har plassert en handlevogn opp i et tre.
- Ja, sier jeg.
- Sjukt, sier hun.
- Ja, sier jeg.
En gang ringte Andungen fra et gatehjørne og gråt og sa hun var forelsket.
- Hva skal jeg gjøre? sa hun da, hun som alltid mente at kjærligheten var et jævla påfunn.
De er fortsatt sammen. Fint at visse ting forblir en stund.
"Han som dro" har giftet seg. Jeg var vist ikke forelsket allikevel. Andre ting forblir ikke.
Nei, alt skal faktisk ikke forbli.

lørdag 7. juli 2012

FOR EN FORSKJELL ET HALVÅR GJØR


Jeg vet jeg avsluttet brått der for noen måneder siden, og det er synd, men sant, å si at jeg ikke har savnet bloggen det minste grann. Har ikke savnet det å skrive en gang. Selv om noen fugler har hvisket meg i øret nå og da, og fortalt at de veldig har gjort det. 

Det er nøyaktig et halvt år siden jeg sist gjorde meg noen reflekteringer rundt verden og dette med livet. Da fylte jeg tretti. Og til tross for at det er det eldste jeg noensinne har vært, er det også det absolutt yngste. Og jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har følt meg roligere. For selv om jeg innimellom kan våkne med skrekken i halsen, selv om tiden fortsetter å gå når jeg ikke følger med, så er jeg mer meg enn jeg noen gang har vært. Som om det tok meg tretti år å lære å bake, og plutselig kan man spise. Jeg er ikke der jeg trodde jeg skulle være, i den forstand man noensinne er det, og jeg er ikke der jeg ser at andre er, der jeg har strevet mot å være. Jeg er i grunn så langt borte fra det som det kan gå an, men nå er jeg ikke lenger like villfaren. Jeg kan, for første gang, se at det er på grunn av mine egne valg og min egen vilje. For hver dag som går kjenner jeg større makt over mitt eget liv og muligheten til å forme det nøyaktig som jeg vil. Med fare for å høres ut som en selvrealiseringsprofet, vil jeg påstå at det er det de kaller lykke. Så til tross for at det er det eldste jeg noensinne har vært, er det også det absolutt yngste, for jeg tror jeg har begynt nå. 

P.s. Jeg vet ikke om dette innlegget betyr at jeg er tilbake for fullt, jeg følte bare for å skrive noe(dessuten satte Rypa i gang et opprop på facebook, så jeg gjør det litt for henne). Følg gjerne med for sporadiske innslag. Håper alle har en fin sommer! 

søndag 25. mars 2012

P.S

selv om jeg slutter å blogge betyr ikke det at jeg forsvinner fra internettet. spesielt interesserte må gjerne følge meg på

http://pinterest.com/tirill82/

lørdag 24. mars 2012

THE END

Noe forsinket, men utrolig gjennomført og gjennomtenkt, trettiårspresang fra Tracy. 
5 år, 1384 innlegg og gud vet hvor mange bilder, komprimert til et fantastisk kunstverk! Nå blir det blogg på vegg istedet. Og med det sier jeg (vi) faktisk takk og farvel. Det har vært veldig gøy å dele alle disse fine tingene med dere, men all things must come to an end. T&T 








MINIMALISME










tirsdag 13. mars 2012

EUPHORIA

Hei folkens!
Jeg stikker bare innom for å si at dette kommer til å bli årets vinner av Eurovision Song Contest. Merk mine ord. Jeg kan min Grand Prix. Jeg visste allerede før Rybak hadde vunnet den norske finalen at han kom til å vinne den europeiske finalen også. Og det samme skjedde da jeg hørte denne sangen for første gang for et par uker siden. Jeg har allerede prakket den på alle mine (facebook)venner, før jeg nå kom på at jeg jo har en blogg som i utgangspunktet var ment til denne type beskjeftigheter.
Stakkars lidende blogg. Jeg skal skrive noe snart. Jeg lover.


torsdag 8. mars 2012

WHAT MAKES NANCY SO GREAT



Lists of note er en fantastisk side der man kan finne diverse lister skrevet av mer eller mindre kjente personer. Blant annet disse. Vel verdt et besøk. 

I 1978 skrev Sex Pistol-bassisten, Sid Vicious, en liste over punkter han likte ved kjæresten sin, Nancy. Et par måneder senere ble hun funnet drept, angivelig stukket ned med kniv av Sid selv. 


Transcript
What Makes Nancy So Great By Sidney


1 Beautiful
2 Sexy
3 Beautiful figure
4 Great sense of humour
5 Makes extremely interesting conversation
6 Witty
7 Has beautiful eyes
8 Has fab taste in clothes
9 Has the most beautiful wet pussy in the world
10 Even has sexy feet
11 Is extremely smart
12 A great Hustler







Elvis: Fat - John Lennon´s umiddelbare tanke om Elvis Presley.   
Johnny Cash´s to-do list
Smells like teen spirit - Kurt Cobain´s liste over ting han trengte til musikkvideoinnspillingen i 1991.
Godfather - Francis Ford Coppola´s liste over skuespillere han kunne tenke seg å ha med i Gudfaren.
Better than a dog anyhow - Charles Darwin´s for og imot-grunner til å gifte seg med kusinen sin i 1838.
How to write - Reklamelegenden David Ogilvy´s interne memoar til sine ansatte i byrået.
Hemingway´s favourites - 17 bøker Hemingway "heller vil lese igjen for første gang [...] enn ha en sikker inntekt på en million dollar i året. "

tirsdag 14. februar 2012

GJENKLANG

Jada, jeg vet at denne bloggen lider av særdeles grov omsorgssvikt om dagen. Den har rett og slett å blitt oversett, og det kommer den til å bli en stund til. Om dere fortsatt gidder å ta turen inn hit, kan dere jo alltids bla litt bakover i arkivet. Det er jo lett som en plett! Bare trykk på fanene øverst på siden. Der finner dere både fotokunst, og andre fine rariteter. Og plutselig har du funnet ut hva jeg syntes var kult i august 2008. Eller hva med disse skoene som var utrolig populære for fire år siden. Nå er de tilbake, like dyre som før. HER er det også mye bra, om jeg så får si det selv. Det tåler i hvertfall å bli lest om igjen.


Og som en motvekt til denne kjærlighetsmalte dagen, reposter jeg et innlegg jeg skrev høsten 2010, sånn at dere som har "noen" skal forstå hvor inni helvetes vanskelig det er for alle oss andre(og for at dere ikke skal ta hverandre for gitt)!

I går hadde jeg en liten åpenbaring. Ikke en åpenbaring av det forgyllende slaget. Nei, tvert i mot. Den gjorde meg faktisk ganske urolig. Jeg satt på bussen i min egen lille verden og funderte. Noe som skjer rett ofte. Det hele begynte med et par som satt og kysset på hverandre som bare nyforelskede og respektløse mennesker kan gjøre. Først tenkte jeg jaha, de er forelsket, så fint. Så fint det er å finne noen man blir så forelsket i og som er like forelsket tilbake. Men så tenkte jeg som vanlig videre. Jeg var sliten og ganske så utsultet, både av dagen og av mangel på generell oppmerksomhet den siste tiden. Det var en sånn type dag der tankene lett glir avsted og fort fremover går det. Til jeg når kanten av stupet. Der jeg stopper brått og blir stående å titte ned i dypet. Det var da åpenbaringen kom. En klar og tydelig tanke om hvor vanskelig det kommer til å bli å finne en jeg skal leve lykkelig og lenge sammen med. For å gjøre det hele litt mer oversiktlig satte jeg opp en liste.
1. Jeg skal finne en som tiltaler meg.
2. Han skal ville bli kjent med meg.
3. Jeg skal bli forelsket.
4. Han skal bli like forelsket.
5. Vi skal ha en god del ting til felles. Sånn ca. 70% (?).
6. Han skal ikke være gal.
7. Han skal ikke vise seg å være psykopat etter tre måneder.
8. Han skal ikke slå meg.
9. Han skal ikke myrde meg.
10. Han skal få meg til å tro på livslang kjærlighet.
11. Han skal ville ha to barn.
12. Han skal ville døpe sønnen sin Adrian.
13. Og datteren sin Aline. Eller Anna.
Ved første tanke kjente jeg at punkt 4 er viktigst og at punkt 12 kanskje blir vanskeligst. De mørke punktene er katastrofetanker som kom av at en mann satt å så på meg som på punkt 7, og derfor ble punkt 9 en naturlig innvirkning. Men jeg tenker uansett at det er viktig med en mann som ikke dreper meg. Jeg vil virkelig ikke være en pessimist, men jo mer jeg satt og funderte på dette under min tretti minutter lange bussreise, destod mer engstelig ble jeg. Min plutselige innsikt i hvor vanskelig det kan bli å finne seg en mann gjorde meg til slutt direkte redd. Da jeg kom hjem gikk jeg rett å la meg. Jeg hadde fått feber.
Jeg smører tjukt på. Er´ e Valentine, så er´ e Valentine!

fredag 3. februar 2012

TRETTIÅRSKRISEN

Jeg prøver å ikke krisemaksimere det faktum at jeg ikke har klart å skrive en eneste setning siden jeg fylte tretti. De to tingene har vel kanskje ikke noe med hverandre å gjøre heller. Tiden vil vise. I mellomtiden fyller jeg tomrommet med musikk. Denne gangen på dansk og svensk. Krydret med en god dose humor.




fredag 27. januar 2012

HVER GANG VI MØTES

Endelig kommer favorittprogrammet mitt på norsk! "Så mycket bättre" har blitt til "Hver gang vi møtes", og første program sendes i morgen på tv2. Jeg har så store forventninger og det ser virkelig ikke ut som at jeg kommer til å bli skuffet.



Her er mine svenske favoritter:











Håper noen tolker disse to sangene: